Book of Common Prayer

Avsluttende advarsler

13 Dette blir som sagt tredje gangen jeg kommer til dere. Det står i Skriften^[a]: ”Det blir krevd to eller tre vitner for at saken skal stå fast.”^[b]. ² Ved mitt andre besøk advarte jeg dem som hadde syndet, og nå advarer jeg på nytt mens jeg er fraværende. Ja, jeg advarer også dere andre: Når jeg kommer til dere, vil jeg ikke vise noen mildhet, men passe på at de skyldige får sin straff.

³ Dere vil støtt og stadig ha bevis for at det er Kristus som taler gjennom meg. Det skal dere sannelig få. Dere kommer til å merke at Kristus ikke er veik, men han viser sin kraft hos dere. ⁴ Det er sant at Kristus var veik da han døde på korset, men han ble levende igjen ved Guds kraft. Gjennom fellesskapet med ham har også jeg vært veik og død, men jeg skal leve i fellesskap med ham gjennom Guds kraft. Det er denne kraften dere skal få oppleve når jeg kommer.

⁵ Test dere selv for å se om troen virkelig er ekte. Ransak dere selv. Dersom dere ikke kan merke at Jesus Kristus lever i dere med sin kraft, da er troen ikke ekte. ⁶ Jeg håper at dere i alle fall vil innse at kraften fra Kristus finnes i meg når jeg kommer til dere.

⁷ Jeg ber om at dere tar avstand fra alt som er ondt. Ikke for at det skal vise seg at jeg holder mål, men for at dere frivillig ønsker å gjøre det som er godt. Det spiller ingen rolle om jeg på grunn av dette kan bli oppfattet som kraftløs. ⁸ Jeg vil selvfølgelig ikke sette meg imot at dere følger det sanne budskapet om Jesus. Gjør dere det, kan jeg bare oppmuntre dere. ⁹ Ingen ting gjør meg mer glad enn at dere har en sterk tro. Jeg får heller bli oppfattet som svak. Det er jo det som er bønnen min, at dere skal få en tro som modnes mer og mer.

¹⁰ Det er derfor jeg skriver til dere allerede nå. Da kan jeg slippe å være streng mot dere når jeg kommer. Dersom jeg unngår å refse dere, kan jeg i stedet bruke den autoriteten Herren Jesus har gitt meg, til å styrke troen enda mer.

Et siste ønske

¹¹ Til sist, kjære søsken: Vær glade! Rett dere etter advarslene mine, slik at troen blir mer og mer moden. Vær enige og lev i fred med hverandre. Gud, han som gir kjærlighet og fred, vil da være med dere.

²⁵ I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. ²⁶ Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. ²⁷ Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. ²⁸ For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. ²⁹ Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.

³⁰ Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”

³¹ Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” ³² Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.

³³ Kvinnen ble forskrekket,^[a] etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. ³⁴ Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”