Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, en utsending^[a] som ikke har fått oppdraget sitt av noe menneske, eller gjennom menneskelige ordninger. Nei, jeg har blitt sendt ut av Jesus Kristus^[b] selv og av Gud, vår Far som reiste ham opp fra de døde.

² Jeg og alle troende på dette stedet hilser til menighetene i provinsen Galatia.

³ Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred. ⁴ Kristus døde for å ta straffen for syndene våre og frelse oss fra denne onde verden, akkurat som Gud vår Far hadde planlagt. ⁵ Æren tilhører Gud i all evighet. Ja, det er sant!^[c]

Galaterne har gått bort fra det sanne budskapet

⁶ Jeg er forbauset over at dere så snart vender dere bort fra Gud, han som i sin godhet har innbudt dere til å få evig liv gjennom det Kristus gjorde. Dere har begynt å tro på et annet budskap om frelse. ⁷ Det til tross for at det slett ikke finnes noe annet budskap som kan frelse dere. Nei, det er bare noen som vil skape forvirring blant dere ved å forvrenge sannheten om Kristus.

⁸ Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det vi har fortalt dere, da ber jeg om at han må bli rammet av Guds dom. Det mener jeg selv om det skulle ramme meg selv eller til og med en engel fra himmelen som kom med det nye budskapet. ⁹ Ja, jeg gjentar det jeg også før har sagt: Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det dere allerede har tatt imot, da vil han bli rammet av Guds dom.

¹⁰ Som dere forstår, jeg sier ikke dette for å holde meg inne med mennesker, men for å bli anerkjent av Gud. Jeg bryr meg ikke om hva menneskene tenker, for dersom jeg fortsatt forsøkte å holde meg inne med mennesker, ville jeg ikke kunne tjene Kristus.

Paulus sitt budskap kommer fra Jesus

¹¹ Kjære søsken^[d], jeg forsikrer dere at det glade budskapet om Jesus som jeg sprer, ikke er en lære som menneskene har tenkt ut. ¹² Jeg har heller ikke fått budskapet gjennom noen menneskelige ordninger, men det er Jesus Kristus selv som åpenbarte det for meg. Ingen andre har undervist meg.

¹³ Dere vet jo hvordan jeg var før, da jeg var en overbevist tilhengere av den jødiske religionen. Jeg forfulgte alle som tilhørte Guds menighet og gjorde alt for å utrydde de som trodde. ¹⁴ Jeg var en av de mest fanatiske jødene på min egen alder og var ekstremt nøye med å følge alle de tradisjonene vi arvet fra forfedrene.

¹⁵ Men noe skjedde! Allerede før jeg ble født, hadde Gud bestemt at jeg skulle tjene ham, og han ga meg den forretten å bli hans utsending da tiden kom. ¹⁶ En dag lot han sin sønn Jesus vise seg for meg, for at jeg skulle spre budskapet om ham til folk som ikke er jøder. Da dette skjedde, oppsøkte jeg ikke noe menneske for å spørre meg til råds. ¹⁷ Jeg reiste ikke til Jerusalem for å lete opp dem som før hadde blitt utsett til å være utsending for Jesus^[e]. Nei, jeg ga meg av sted til Arabia^[f] og vendte seinere tilbake til byen Damaskus.^[g]

Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten

⁴⁴ Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.

⁴⁵ Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. ⁴⁶ Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.

⁴⁷ Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. ⁴⁸ Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.

⁴⁹ Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. ⁵⁰ Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. ⁵¹ Har dere forstått alle disse bildene?”

”Ja”, sa de, ”det har vi.”

⁵² Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften^[a], og nå hører til det folk som Gud regjerer over,^[b] i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”