Book of Common Prayer

Hilsen

¹ Hilsen fra lederen Johannes, til dere som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Til Guds menighet og medlemmene^[a] som jeg elsker med oppriktig kjærlighet. Ja, alle som har lært den sanne Guden å kjenne, elsker dere, ² for han bor i våre hjerter og vil være med oss for evig og alltid. ³ Jeg ber at Gud, vår Far i himmelen, og hans Sønn Jesus Kristus^[b], vil vise oss godhet, omsorg og fylle oss med fred, vi som følger det sanne budskapet om Jesus, og elsker hverandre.

Kjærlighet og sannhet

⁴ Jeg ble svært glad da jeg forsto at noen av dere følger det sanne budskapet om Jesus, akkurat slik Far i himmelen har gitt oss befaling om.

⁵ Nå ber jeg dere, kjære venner, at dere vil elske hverandre. Dette er ingen ny befaling som jeg skriver om til dere, men noe som vi har hørt helt fra begynnelsen. ⁶ Kjærlighet er å gjøre det som Far i himmelen har gitt oss befaling om. Det han har gitt oss befaling om, er at vi skal elske hverandre, akkurat slik dere har hørt fra begynnelsen.

⁷ Mange bedragere har gått ut i verden. De erkjenner ikke at Jesus Kristus var et ekte menneske.^[c] Den som ikke erkjenner dette, er en bedrager, en ”Motstander til Kristus”^[d]. ⁸ Pass dere for disse bedragerne, slik at dere ikke mister den lønnen dere^[e] har arbeidet så hardt for. Vær trofaste, så skal Gud gi dere full lønn. ⁹ Den som ikke holder seg til Kristus og hans undervisning, mister fellesskapet med Gud. Den som trofast følger undervisningen hans, har fellesskap med både Far i himmelen og Sønnen.

¹⁰ Dersom noen kommer til dere og vil undervise om noe som ikke stemmer med det Kristus lærte oss, skal dere ikke be ham hjem og hilse ham velkommen. ¹¹ Den som tar imot bedrageren, blir hans medarbeider.

Avslutning

¹² Jeg har mye mer å si til dere, men jeg vil ikke gjøre det i brevs form. Jeg håper i stedet snart å hilse på dere, slik at vi kan snakke med hverandre og få oppleve ekte glede.

¹³ Medlemmene i deres søstermenighet på dette stedet, hilser dere.^[f]

Disiplene plukker aks på hviledagen

12 På en hviledag^[a] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.

² Noen fariseere^[b] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven^[c].”

³ Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?^{[d] 4} Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. ⁵ Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? ⁶ Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! ⁷ Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’^[e], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. ⁸ For jeg, Menneskesønnen^[f], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en syk på hviledagen

⁹ Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres^[g]. ¹⁰ Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne^[h] spurte ham da: ”Tillater Moseloven^[i] at noen kan bli helbredet på hviledagen^[j]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. ¹¹ Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! ¹² Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” ¹³ Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!

¹⁴ Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.