Book of Common Prayer
Råd til forstandere og ungdommer
5 Nå en advarsel til dere som er ledere i menigheten. Jeg er jo selv forstander og har med egne øyne sett all den lidelsen Jesus Kristus måtte gå gjennom. Jeg skal også sammen med dere få dele herligheten i Kristus når han kommer igjen.
2 Jeg vil at dere skal være som en gjeter for menigheten, den flokken Gud har satt dere til å lede. Ta godt vare på alle, ikke fordi dere blir tvunget til det, men fordi dere selv ønsker det. Det er slik Gud vil ha det. Ta ikke vare på menigheten for å tjene penger eller ha andre fordeler, men fordi dere vil tjene Gud av et helt hjerte. 3 Ikke opptre som en hersker over flokken, men led menigheten ved å gå foran med et godt eksempel. 4 Da vil Jesus selv, den øverste gjeteren, lønne dere den dagen han kommer igjen. Dere skal for evig få del i herligheten hos ham.
5 Dere som er unge, må tilpasse dere etter dem som er eldre og har fått i oppdrag å lede menigheten. Men for alle gjelder det at ingen må være stolte, uten å erkjenne sitt behov av andre. Det heter i Skriften:
”Gud misliker dem som er stolte,
men han er god mot dem som erkjenner sitt behov av ham.”[a]
6 Erkjenn derfor behovene dere har av Gud og hans kraft, så vil han en dag opphøye dere. 7 Overlat alle bekymringer til ham, for han tar hånd om dere.
Vær på vakt
8 Vær på vakt og tenk klart. Ta dere i vare for djevelen som er en fiende. Han raser omkring som en brølende løve blant dere og leter etter hvem han kan sluke. 9 Stå imot angrepene hans og hold fast ved troen på Jesus. Gi ikke opp når dere må lide. Husk på at alle troende i hele verden må gå gjennom de samme prøvelsene.
10 Gud har i sin godhet innbudt oss til evig herlighet. Dette får vi på grunn av det Jesus Kristus har gjort for oss. Det er bare en kort tid dere må å lide. Gud vil støtte dere og gi dere kraft så dere kan holde fast ved troen. 11 Hans er makten i all evighet. Ja, det er sant![b]
Sluttord
12 Jeg har skrevet dette brevet til dere med hjelp av Silvanus. Han er en troende bror som jeg stoler fullt og helt på. Jeg ville med disse korte linjene oppmuntre dere og minne dere om Guds godhet og kjærlighet, slik at dere alltid vil holde fast ved troen på ham.
13 Menigheten her i Babylon[c], som på samme måte som dere har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham, hilser til dere. Markus, min unge medarbeider[d], hilser også til dere. 14 Hils hverandre med et kyss for å vise den kjærlighet dere har.[e]
Med ønske om at Guds fred skal fylle alle dere som lever i fellesskap med Kristus.
Slektstavlen til Jesus
1 Dette er forfedrene til Jesus Kristus[a], den lovede kongen, som var etterkommer til kong David og Abraham:
2 Abraham, Isak og Jakob var far til Juda og brødrene hans. Videre fulgte:
3 Juda og Peres, som var tvillingbror til Serah,
og moren het Tamar. Så kom: Hesron,
4 Aram Amminadab, Naksjon,
5 Salmon, Boas, og moren het Rahab.
Etterpå finner vi: Obed, og moren het Rut, Isai, som ble far til
6 kong David.
Salomo, som var sønn til Batseba, enken etter Uria. Videre:
7 Rehabeam, Abia, Asaf,
8 Josafat, Joram, Ussia, 9 Jotam, Akas, Hiskia,
10 Manasse, Amos,
11 Josia, som var far til Jojakin og hans brødre,
som ble født ved den tiden da folket ble ført bort til fangenskap i Babylon, og Jojakin.
12 Etter å ha blitt ført bort til Babylon, fulgte: Sealtiel, Serubabel,
13 Abiud, Eljakim, Asor,
14 Sadok, Akim, Eliud,
15 Eleasar, Mattan, Jakob,
16 og Josef. Josef var mannen til Maria og hun var mor til Jesus Kristus.
17 Disse personene utgjør 14 slektledd fra Abraham og fram til kong David, 14 slektledd fra kong David og fram til tiden da jødene ble ført bort til Babylon og 14 slektledd fra epoken i Babylon og fram til Jesus Kristus.
Døperen Johannes rydder vei for Jesus
3 Litt seinere begynte døperen Johannes å undervise ute i den jødiske ødemarken. Budskapet hans var: 2 ”Vend dere bort fra synden og let etter Gud. Han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk![a]”
3 Det var ham Gud talte om ved profeten Jesaja, da han sa:
”En stemme roper i ødemarken:
’Rydd vei for Herren!
Gjør stiene rette for ham![b]’ ”
4 Johannes hadde klær som var vevd av ull fra kameler. Rundt midjen hadde han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. 5 Folk fra Jerusalem, fra alle deler av Judea og fra hele Jordandalen, kom ut i ødemarken for å høre ham tale. 6 Etter at folket hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.