Book of Common Prayer

²⁹ Noen av dere lar seg døpe for de døde. Dersom de døde ikke skal stå opp igjen, hvorfor behøver dere da å døpe dere for dem?^{[a] 30} Hvorfor skulle da jeg og mine medarbeidere, dag ut, og dag inn, risikere livet for å spre et budskap som ikke er sant? ³¹ Ja, kjære søsken, dere som er min stolthet på grunn av fellesskapet med vår Herre Jesus Kristus, jeg har gang på gang vært nær ved å miste livet. ³² Dere vet for eksempel hvordan jeg kjempet mot villdyrene^[b] i Efesos. Hvilken mening skulle det være i å risikere livet på den måten, dersom jeg som andre hadde tenkt at det ikke er noe etter døden? Nei, mine kjære venner, dersom de døde ikke kan stå opp, da kan vi like gjerne følge oppfordringen:

³³ Ikke la dere bli lurt av dem som sier at døde ikke skal stå opp. Dere kjenner alle til ordtaket: ”Av dårlig selskap kommer dårlige vaner.”^{[d] 34} Begynn derfor å tenke klart igjen. Slutt med å leve i synd. Hos noen av dere virker det som om dere fullstendig har glemt det dere har lært om Gud. Dere burde skamme dere!

Vi skal få en ny kropp

³⁵ Nå vil kanskje noen protestere med å si: ”Hvordan kan et menneske stå opp fra de døde? Hva slags kropp vil det få?” ^36-37 Førsøk å tenke etter! Forstår du ikke at det er som når de sår et frø? Frøet må først dø om livet skal spire fram. Den planten som vokser opp, er slett ikke lik det frøet de la i jorden, enten det nå var et hvetekorn eller noe annet frø. ³⁸ Gud har bestemt hvordan hver vekst skal se ut. Forskjellige frø gir forskjellige vekster. På samme måten har han bestemt hvordan våre nye kropper skal se ut. ³⁹ Allerede her på jorden finnes det forskjellige slags kropper. Menneskene har en type kropp, og dyrene har en annen type kropp. De dyrene som lever på land, har en type kropp, og de som flyr under himmelen eller svømmer i vannet, har en annen. ⁴⁰ Det finnes også himmelske legemer, og de har en annen skjønnhet enn de jordiske. ⁴¹ Solen har sin lysstyrke, og månen har sin. Ja, også stjernene lyser med ulik styrke seg imellom.

Jesus står opp fra de døde

28 Tidlig på søndagsmorgenen, dagen etter hviledagen, gikk Maria Magdalena og den andre Maria ut i morgendemringen for å passe på graven.

² Da ble det plutselig et voldsom jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet bort steinen og satte seg på den. ³ Ansiktet hans lyste som lynet, og klærne hans var hvite som snø. ⁴ Da vaktene fikk se ham, ble de så vettskremte at de falt til jorden og lå som døde.

⁵ Men engelen snakket til kvinnene og sa: ”Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, han som ble henrettet på et kors. ⁶ Men han er ikke her. Han har blitt levende igjen, akkurat som han sa. Kom og se der kroppen hans lå. ⁷ Skynd dere å fortelle til disiplene at han har stått opp fra de døde, og at han går i forveien for dem til Galilea for å treffe dem der. Dette er budskapet mitt.”

Jesus viser seg for noen kvinner

⁸ Kvinnene dro straks fra graven. De var forskremte, men samtidig glade og sprang for å fortelle disiplene det engelen hadde sagt. ⁹ Da kom plutselig Jesus mot dem og hilste på dem. De gikk fram til ham og grep om føttene hans og tilba ham.

¹⁰ Jesus sa til dem: ”Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal gi seg på vei til Galilea. Der skal de få se meg.”

Vaktene ved graven blir bestukket

¹¹ Mens kvinnene var på vei fra graven, sprang noen av de vaktene som hadde stått der, til øversteprestene og fortalte det som hadde skjedd. ¹² Øversteprestene diskuterte da saken med folkets ledere og ga vaktene en stor sum penger ¹³ og sa: ”Si at disiplene til Jesus kom midt på natten og stjal kroppen mens dere sov. ¹⁴ Dersom landshøvdingen får høre om det, skal vi ordne opp med ham. Dere trenger ikke å bekymre dere.”

¹⁵ Soldatene tok derfor pengene og gjorde som det ble sagt til dem. Snart spredde dette ryktet seg blant jødene, som tror på det den dag i dag.

Jesus befaler disiplene å spre budskapet til hele verden

¹⁶ De elleve disiplene gikk nå til det fjellet i Galilea der Jesus hadde sagt at de skulle treffe ham igjen.