Book of Common Prayer

Mangel på fellesskap i menigheten

¹⁷ Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet. ¹⁸ Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant. ¹⁹ Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen. ²⁰ Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død. ²¹ Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset. ²² Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!

²³ La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød. ²⁴ Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.” ²⁵ Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”

²⁶ Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen. ²⁷ Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss. ²⁸ Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv. ²⁹ For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp^[a], da blir dere straffet av Gud. ³⁰ Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde. ³¹ Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten. ³² Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.

³³ Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken. ³⁴ Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.

Jesus gir mat til 4 000

8 På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:

² ”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. ³ Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”

⁴ Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”

⁵ Jesus spurte: ”Hvor mange brød har dere?” ”Sju”, svarte de.

⁶ Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. ⁷ I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.

⁸ Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver. ⁹ Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem. ¹⁰ Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta^[a] sammen med disiplene.