Book of Common Prayer

^7-8 Den gamle pakten mellom Gud og Israels folk, bygget på en lov som var hogget inn i steintavler. Den pakten førte til døden. Likevel strålte ansiktet til Moses så sterkt av Guds herlighet da han kom ned fra fjellet med steintavlene, at folket ikke våget å se på ham.^[a] Etter en tid bleknet stråleglansen. Dersom den gamle pakten allerede var så fylt av Guds herlighet, hvor mye mer av Guds herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, der Guds Ånd gir evig liv? ⁹ Dersom allerede den pakten som leder til Guds dom, var fylt av herlighet, hvor mye mer herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, som kan gjøre oss skyldfri innfor Gud? ¹⁰ Ja, sammenligner vi herligheten i den nye pakten med herligheten i den gamle, da blir det som om den gamle ikke hadde noen herlighet i det hele tatt. ¹¹ Dersom den gamle pakten, den som dere satte til side, var fylt av Guds herlighet, da er det ingenting sammenlignet med herligheten i den pakten som varer for evig.

¹² Etter som denne nye pakten gir oss håp om, en evig herlighet hos Gud, sprer jeg budskapet om Kristus uten å gå skamfull. ¹³ Jeg gjør ikke som Moses, som hengte et slør foran ansiktet, for at Israels folk ikke skulle se hvordan herligheten bleknet og forsvant. ¹⁴ På grunn av det sløret, innså heller ikke Israels folk at herligheten i den gamle pakten forsvant. Sløret hindrer dem til denne dagen i å forstå den virkelige meningen når bøkene fra den gamle pakten blir lest opp.^[b] Sløret forsvinner ikke før de tror på Kristus.^{[c] 15} Ja, til denne dagen henger det et slør over hjertene når de leser Moseloven. ¹⁶ Så fort noen begynner å følge Herren Jesus Kristus, bli sløret tatt bort. ¹⁷ Den som tar imot Herren, tar imot hans Ånd. Herrens Ånd setter oss fri fra den skyld som skiller oss fra Gud. ¹⁸ Alle vi som har fått sløret tatt bort, kan nå se Herrens herlighet. Herligheten hans forvandler oss, slik at vi blir mer og mer lik ham. Ja, for hver dag som Herrens Ånd virker i oss, avspeiler vi mer og mer hans herlighet.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

¹⁸ En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

¹⁹ ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia^[a]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap^[b] og som nå har stått opp fra de døde.”

²⁰ Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

²¹ Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. ²² Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen^[c], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[d] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje^[e] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

²³ Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. ²⁴ Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. ²⁵ Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? ²⁶ Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen^[f], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. ²⁷ Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.^[g]”