Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som er Guds tjener og utsending^[a] for Jesus Kristus^[b]. Mitt oppdrag er å innby alle for å tilhøre Gud, føre alle til tro på Jesus og undervise alle om det sanne budskapet, slik at de kan følge Guds vilje. ² Gud, som aldri lyver, lovet for lenge siden å gi oss evig liv. Vi har fått dette håpet gjennom budskapet om Jesus. ³ Et budskap som kan frelse oss, og som Gud gjorde kjent da det rette tidspunktet var kommet. Dette budskapet har jeg fått i oppgave å spre videre til alle mennesker.

⁴ Til Titus, som har blitt min ekte sønn gjennom vår felles tro på Jesus. Jeg ber at Gud, vår Far i himmelen og Jesus Kristus, vår Frelser, vil vise deg godhet og fylle deg med fred.

Oppdrag på Kreta

⁵ Jeg reiste fra deg alene på Kreta for at du skulle avslutte det som ennå ikke var ferdig i de forskjellige menighetene. Oppgaven din er å velge ut ledere i hver by etter de retningslinjene jeg ga. ⁶ Du skal velge ut menn som det ikke finnes noe å sette fingren på. De skal være trofaste i ekteskapet, og barna deres skal tro på Jesus og ikke leve et vilt og ulydig liv mot foreldrene sine.

⁷ Den som er forstander, har ansvaret for Guds menighet. Det skal derfor ikke finnes noe å sette fingren på hos ham. Han må ikke virke overlegen, ikke ha heftig temperament, ikke misbruke alkohol, ikke være voldsom eller ha begjær etter penger. ⁸ Han skal være gjestfri, elske å gjøre godt mot andre, kunne beherske seg selv, være rettferdig, leve fullt og helt for Gud og være disiplinert. ⁹ Han må holde seg til det troverdige budskapet og den læren han har fått undervisning i. Gjennom den sunne undervisningen kan han oppmuntre andre og vise til rette motstanderne.

¹⁰ Det finnes nemlig mange, spesielt blant de troende jødene, som ikke vil at noen skal bestemme over dem. De kommer med tomt prat og forsøker å bedra andre mennesker. ¹¹ Dette må bli stoppet. De har ødelagt troen på Jesus hos hele familier ved å spre falsk lære. Det eneste de er ute etter, er å tjene penger. ¹² En mann av deres eget folk, en profet fra Kreta som bar fram ulike budskap, har sagt: ”Folket på Kreta lyver støtt og stadig. De oppfører seg som udyr og elsker å stappe i seg mat mens de dovner seg.”^{[c] 13} Dette utsagnet er helt sant. Derfor må du gå sterkt imot all falsk undervisning, slik at alle i menigheten holder fast ved en sunn tro. ¹⁴ De må slutte å høre på jødiske myter og følge kravene fra dem som har vendt seg bort fra det sanne budskapet om Jesus.

¹⁵ Gud stiller ingen ekstra krav til oss som tror. Alt er renset og tillatt for den som i troen har begynt å leve et rent liv fullt og helt for Gud.^[d] Den derimot som nekter å tro, er ikke verdig til å komme innfor Gud. Han blir alt smittet av ondskapen. Disse menneskene som sprer falsk lære og forsøker å legge en masse ekstra krav på dere, går med onde tanker og uverdige motiv. ¹⁶ De påstår at de kjenner Gud, men handlingene viser at det ikke er sant. De er motbydelige, ulydige og noe godt vil aldri ikke komme fra dem.

Innledning

1 ^1-2 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. ³ Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. ⁴ Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:

Engelen bærer bud om at døperen Johannes skal bli født

⁵ Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk. ⁶ Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter. ⁷ Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.

^8-9 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja. ¹⁰ Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.

^11-12 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd. ¹³ Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes^[a]. ¹⁴ Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel. ¹⁵ Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født. ¹⁶ Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud. ¹⁷ Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia^[b] var, og han skal bli en forløper til Messias^[c], den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”

¹⁸ Sakarja sa til engelen: ”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”

¹⁹ Da sa engelen: ”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten. ²⁰ Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”

²¹ Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge. ²² Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.

²³ Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen. ²⁴ Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.

²⁵ ”Tenk så god Herren er”, jublet hun. ”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”