Book of Common Prayer

10 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. ² Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. ³ De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. ⁴ Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven^[a] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

⁵ Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”^{[b] 6} Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften^[c]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. ⁷ Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

⁸ Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.^{[d] 9} Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren^[e] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. ¹⁰ Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. ¹¹ Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”^{[f] 12} Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. ¹³ I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”^[g].

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

¹⁴ Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. ^15-16 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”^[h] Alle israelittene^[i] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”^[j]

Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten

⁴⁴ Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.

⁴⁵ Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. ⁴⁶ Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.

⁴⁷ Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. ⁴⁸ Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.

⁴⁹ Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. ⁵⁰ Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. ⁵¹ Har dere forstått alle disse bildene?”

”Ja”, sa de, ”det har vi.”

⁵² Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften^[a], og nå hører til det folk som Gud regjerer over,^[b] i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”