Book of Common Prayer
18 De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus. 19 Peter og Johannes svarte: ”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham? 20 Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
21 Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd. 22 Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
De troende ber om frimodighet
23 Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt. 24 Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:
”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.[a]
25 Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:
’Hvorfor gjør folkene opprør?
Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
26 Jordens konger gjør seg beredt til strid,
makthaverne har sammensverget seg mot Herren
og den han har gjort til konge[b].’[c]
27 Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge. 28 De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden. 29 Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg. 30 Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
31 Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
31 Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham. 32 Jesus sa: ”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
33 De svarte: ”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
34 Da sa Jesus: ”Står det ikke i deres egen lov[a] at Gud sa: ’Jeg sier at dere er guder[b]’? 35 Skriften[c], som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder. 36 Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier: ’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave? 37 Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg. 38 Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
39 Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna. 40 Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund. 41 Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre: ”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.” 42 Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.