Book of Common Prayer

Alle skal bli behandlet likt

2 Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.

² La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær. ³ Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere: ”Du kan stå der borte”, eller ”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.” ⁴ Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?

⁵ Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham. ⁶ Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene? ⁷ Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?

⁸ Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven,^[a] det som i Skriften^[b] sier: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”^{[c] 9} Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven. ¹⁰ I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle. ¹¹ Den Gud som sa: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt: ”Du skal ikke drepe.”^[d] Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.

¹² Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden. ¹³ Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.

Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet

⁵³ De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde^[a] samlet. ⁵⁴ Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.

⁵⁵ Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet^[b] å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen. ⁵⁶ Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre. ⁵⁷ Til sist kom noen fram med denne falske påstanden: ⁵⁸ ”Vi har hørt ham si: ’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’ ” ⁵⁹ Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.

⁶⁰ Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus: ”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?” ⁶¹ Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord.

Da stilte øverstepresten enda et spørsmål: ”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”

⁶² ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus, ”og dere skal få se meg, Menneskesønnen^[c], sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.^[d]”

^63-64 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.

⁶⁵ Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene. ”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp^[e]”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.