Book of Common Prayer

²⁴ Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen. ²⁵ Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa: ”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”

²⁶ Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham. ²⁷ Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.

Paulus ber om å bli dømt ved den keiserlige domstolen

25 Tre dager etter at Festus hadde kommet til Cæsarea for å begynne sin tjeneste som landshøvding, reiste han til Jerusalem. ² Der ble han oppsøkt av øversteprestene og noen betydningsfulle jøder som på nytt tok opp anklagene mot Paulus. ³ De ba også om at Festus skulle vise sin godhet mot jødene ved å la Paulus bli ført tilbake til Jerusalem. Deres egentlige plan var å overfalle og drepe Paulus på veien.

⁴ Festus svarte at Paulus satt i fengsel i Cæsarea, og at han snart skulle dit selv. ⁵ ”Derfor”, fortsatte han, ”må lederne deres heller følge meg dit for å anklage ham, dersom han nå har gjort noe galt.”

⁶ Vel en uke seinere vendte Festus tilbake til Cæsarea. Følgende dag satte han seg på dommersetet og ga befaling om at Paulus skulle bli ført inn. ⁷ Da Paulus kom inn, ble han omringet av jødene som hadde kommet fra Jerusalem. De nærmest slynget ut sine mange og sterke anklager mot ham. Likevel kunne de ikke bevise en eneste en av påstandene. ⁸ Paulus nektet alt og sa: ”Jeg har ikke brutt den jødiske loven^[a] eller gjorde noen forbrytelse mot templet eller snakket nedsettende om den romerske keiseren.”

⁹ Da spurte Festus, som ville holde seg til venns med jødene: ”Er du villig til å reise til Jerusalem og la deg bli dømt av meg der oppe?”

¹⁰ ”Nei!” svarte Paulus. ”Jeg er romersk borger og derfor er det i den romerske domstolen jeg skal bli dømt. Jeg har ikke gjorde noe galt mot jødene, og det vet du godt selv. ¹¹ Dersom jeg har gjort noe som fortjener døden, da er jeg beredt til å dø. Dersom jeg er uskyldig, da har verken du eller noen andre rett til å overgi meg til disse mennene for at de kan drepe meg. Jeg ber om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”

¹² Festus diskuterte dette med sine rådgivere og svarte: ”Du har bedt om å få bli dømt ved den keiserlige domstolen, derfor skal du få reise til Roma.”

Er Messias kong Davids etterkommer?

³⁵ Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:

”Hvorfor påstår de skriftlærde^[a] at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David^[b]? ³⁶ David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd: ’Gud sa til min Herre:

³⁷ Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne

Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham. ³⁸ Han fortsatte sin undervisning, og sa:

”Ta dere i være for de skriftlærde^[d] som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. ³⁹ Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. ⁴⁰ Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”

En fattig enke gir alt hun har

⁴¹ Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp. ⁴² Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.

⁴³ Da kalte Jesus til seg disiplene og sa: ”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre. ⁴⁴ De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”