Book of Common Prayer

⁷ Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv. ⁸ Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren. ⁹ Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.

¹⁰ Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol. ¹¹ Det står i Skriften^[a]:

¹² Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud.

⁴³ Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” ⁴⁴ Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

⁴⁵ Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene^[a] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

⁴⁶ ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

⁴⁷ Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt^[b].”

⁴⁸ ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

⁴⁹ Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

⁵⁰ Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. ⁵¹ Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen^[c].”^[d]