Book of Common Prayer

Saulus blir omvendt

9 Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem. ² Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene^[a] i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien^[b], både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.

³ Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen. ⁴ Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”

⁵ Han spurte: ”Hvem er du, herre?”

Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger! ⁶ Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”

⁷ Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen. ⁸ Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus. ⁹ I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.

Jesus blir spikret fast på et kors

²⁶ På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne^[a] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

²⁷ En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. ²⁸ Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. ²⁹ Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ ³⁰ Da skal menneskene si til fjellene og høydene:

³¹ For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”