Book of Common Prayer

¹² Dere har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Dere er hans, og han elsker dere. Derfor må dere ta på dere en ny fysisk natur: Vis medfølelse og vær vennlige mot hverandre, dere skal erkjenne behovene for hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. ¹³ Bær over med manglene hos hverandre. Tilgi den som har gjort dere noe ondt. Herren Jesus har jo tilgitt dere. Da må også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Det viktigste av alt er at dere elsker hverandre, for kjærligheten er det bånd som binder sammen Kristi kropp som er menigheten. Da kan dere leve med hverandre i fullkommen enhet. ¹⁵ La tankene deres bli styrt av den freden som Kristus gir. Gud har innbudt dere til å leve i fred med de andre lemmene i kroppen, det vil si menigheten. Vær alltid takknemlige!

¹⁶ La alt det fantastiske som Kristus underviste om, stadig få påvirke dere. Veiled hverandre på en klok måte. Oppmuntre hverandre ved å synge lovsanger til Gud av et helt hjerte. Ja, syng både nye og gamle sanger for å vise deres takknemlighet.^{[a] 17} Hva dere enn sier eller gjør, så skal dere hele tiden tenke på at dere tilhører Herren Jesus. Takk alltid Gud, vår Far, for det som Herren Jesus har gjort for oss.

Jesus svarer på spørsmål fra døperen Johannes

¹⁸ Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes, ¹⁹ sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre: ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

^20-22 Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus: ”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.^{[a] 23} Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”

²⁴ Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden? ²⁵ Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene. ²⁶ Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. ²⁷ Han er den som Gud omtaler i Skriften^[b] når han sier:

²⁸ Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk^[d], til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

²⁹ Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne^[e] ble døpt. ³⁰ Men fariseerne^[f] og de skriftlærde^[g] forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.

³¹ Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus. ”Hva skal jeg sammenligne den med? ³² De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:

³³ På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ ³⁴ Men jeg, Menneskesønnen^[h], spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere! ³⁵ Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.^[i]”