Book of Common Prayer

¹² La altså ikke synden få makt over deres dødelige kropper, slik at dere gir etter for kroppens begjær. ¹³ Pass på at dere ikke bruker deres kropper i det ondes tjeneste ved å synde, men la Gud bruke deres kropper i tjeneste for det gode, slik at dere ærer ham. Dere har jo gått over fra død til liv. ¹⁴ Synden skal ikke lenger styre dere, slik den gjorde da dere i egen kraft forsøkte å leve opp til kravet i Moseloven^[a]. Dere har blitt løst fra lovens krav gjennom det at Gud i sin godhet har tilgitt dere.

Fri til å være lydig mot Gud

¹⁵ Hva betyr da dette? Er vi fri til å synde, etter som Gud har tilgitt oss og i sin godhet satt oss fri fra kravet i Moseloven? Nei, naturligvis ikke!

¹⁶ Innser dere ikke at dere selv kan velge hvem som skal ha makt over dere? Velger dere å bli slaver under synden, kommer det til å lede til død. Velger dere derimot å være lydig mot Gud, da blir dere skyldfri innfor ham. ¹⁷ Jeg takker Gud for dere! Dere som en gang var slaver under synden, valgte av et helt hjerte å være lydig mot den undervisningen om Jesus som dere har fått høre. ¹⁸ Nå er dere fri fra synden, og har blitt Guds slaver i tjeneste for det gode. ¹⁹ Jeg bruker bildet av slavene, etter som dette er lett å forstå. Tidligere lot dere kroppen deres være slave under umoralske begjær, slik at dere gjorde det som stred mot Guds vilje og ble mer og mer ulydige mot ham. La nå i stedet kroppen bli Guds slave, slik at dere kan gjøre det som er godt og leve fullt og helt for ham.

²⁰ Da dere var slaver under synden, ble dere komplett likegyldige i forholdet om hva som var rett og galt. ²¹ Hva ble resultatet? Selvfølgelig, at dere gjorde slikt som dere nå skammer dere over, etter som dere vet at det leder til døden. ²² Nå har dere blitt fri fra syndens makt og er blitt Guds slaver. Resultatet blir at dere lever helt og fullt for Gud og til slutt får evig liv. ²³ Syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv sammen med Jesus Kristus, vår Herre.^[b]

⁴⁷ Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”

Jesus og Abraham

⁴⁸ Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus: ”Du er ikke noe annet enn en samaritan^[a] som er besatt av en ond Ånd!”

⁴⁹ Jesus svarte: ”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg. ⁵⁰ Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke. ⁵¹ Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!”

⁵² Da sa folket: ”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap^[b]. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. ⁵³ Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?” ⁵⁴ Da svarte Jesus: ”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud. ⁵⁵ Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham. ⁵⁶ Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”

⁵⁷ Folket sa: ”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”

⁵⁸ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at jeg er^[c] og var til før Abraham ennå var født!”

⁵⁹ Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.