Book of Common Prayer
Løftet til Abraham gjelder alle som tror
13 Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven[a] at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. 14 De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. 15 Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. 16 Derfor er troen det viktigste!
Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. 17 Gud sier i Skriften[b]: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”[c] I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.
18 Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”[d] 19 Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.
20 Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. 21 Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det. 22 Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.
23 Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. 24 Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. 25 Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38 Gud har lovet i Skriften[a], at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.[b]” 41 Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”[c] 43 Folket hadde altså delte meninger om ham. 44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
46 Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven[d], og er en forbannet hop.”
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
52 De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.