Book of Common Prayer

Advarsel mot å forlate budskapet om frelse

2 Etter som vi nå vet hvilken makt Jesus har, må vi være nøye med å holde oss til budskapet vi har hørt og ikke gli bort fra det. ² Allerede den jødiske loven som Moses tok imot fra englene, gjaldt som et budskap fra Gud. Hver og en som syndet og brøt loven, fikk sin rettferdige straff. ³ Hvordan skal da vi unngå å bli straffet dersom vi ikke bryr oss om den vidunderlige frelsen som Gud har tilbydd oss. Det var Herren Jesus selv som først underviste om denne frelsen. Senere har vi fått undervisningen bekreftet av dem som lyttet til ham. ⁴ Dessuten har Gud selv bekreftet budskapet ved å gi de troende kraft til å utføre mange fantastiske mirakler og tegn. Gud har gitt oss forskjellige nådegaver ved sin Hellige Ånd, alt i tråd med Guds plan.

Jesus ble menneske

⁵ Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler. ⁶ Dette er klart beskrevet i Skriften^[a] der det står et sted:

Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje. ⁹ Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen^[c], Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.

¹⁰ Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.

Døperen Johannes taler om Jesus

^19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias^[a], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”

²¹ ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia^[b]?”

”Nei”, svarte han.

”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”^[c]

”Nei”, svarte han.

²² Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”

²³ Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren!^[d]’ ”

²⁴ De som var blitt sendt ut av fariseerne^[e], ²⁵ spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”

²⁶ Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. ²⁷ Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene^[f] hans.”

²⁸ Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.