Book of Common Prayer

Fiender av Kristus

¹⁸ Mine barn, den siste timen har snart slått. Dere har hørt at ”Motstanderen til Kristus”^[a] skal komme, og allerede har mange motstandere vist seg. Av dette forstår vi at tidenes slutt er nær. ¹⁹ Disse motstanderne dukket opp i våre menigheter, men de forsvant fra oss etter som de egentlig aldri hørte til hos oss. Dersom de hadde hørt til hos oss hadde de blitt værende. Nå ble det avslørt at de aldri hørte til hos oss.

²⁰ Dere er ikke slik, for dere har fått Guds Hellige Ånd.^[b] Dere kjenner til det sanne budskapet om Jesus. ²¹ Jeg skriver altså ikke til dere fordi dere ikke kjenner til det som er sant. Heller tvert imot fordi dere vet at det aldri kommer noe falskt fra Gud, han som er sannheten.

²² Hvem er en løgner? Er det ikke den som sier at Jesus ikke er Kristus, kongen som Gud lovet å sende? Jo, den personen er ”Motstanderen til Kristus”. Han fornekter både Far i himmelen og Sønnen. ²³ Den som fornekter Sønnen har heller ikke fellesskap med Far i himmelen. Den som erkjenner Sønnen har også fellesskap med Far i himmelen.

²⁴ Fortsett derfor å tro på det dere har blitt undervist i fra begynnelsen. Dersom dere holder fast ved det dere har hørt fra begynnelsen, kommer dere fortsatt til å leve i permanent fellesskap med både Sønnen og Far i himmelen. ²⁵ Da har Jesus lovet at vi skal få evig liv.

^16-17 Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia^[a], etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.

¹⁸ Da de hadde møtt opp, sa han: ”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia. ¹⁹ Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg. ²⁰ Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene. ²¹ Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.

²² Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd^[b] til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der. ²³ Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg. ²⁴ Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.

²⁵ Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk. ²⁶ Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt. ²⁷ Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.

²⁸ Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod. ²⁹ Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken. ³⁰ Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene. ³¹ Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.

³² Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.

³³ Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere. ³⁴ Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere. ³⁵ Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa: ’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’ ”