Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som er utsending^[a] for Jesus Kristus^[b] på oppdrag fra Gud. Gud er den som har frelst oss og gitt oss håp om evig liv, gjennom det som Jesus Kristus gjorde.

² Til Timoteus, som har blitt min ekte sønn ved troen på Jesus. Jeg ber at Gud, vår Far i himmelen og Jesus Kristus, vår Herre, vil vise deg godhet og omsorg og fylle deg med fred.

Advarsel mot falsk lære

³ Jeg vil at du stanser i Efesos, slik jeg ba deg om før jeg reiste til Makedonia. Visse personer i Efesos har nemlig begynt å spre falsk lære. Jeg vil at du gir råd til dem som gjør slikt at de må slutte med dette. ⁴ De skal ikke fortsette med å forske i myter og endeløse slektstavler. Den slags leder bare til uenighet og hjelper ikke noen til å forstå at det bare er Guds plan som kan redde dem gjennom troen på Jesus. ⁵ Målet for dine advarsler må være at de troende blir fylt av kjærlighet, mens de av et helt hjerte søker Gud og har rene motiv og en ærlig tro.

⁶ Noen av dem som underviser, har helt forlatt det sanne budskapet og lar seg hele tiden bruke til å snakke om meningsløse dumheter. ⁷ De vil bli oppfattet og kjent for å være lærere i Moseloven^[c]. Til tross for sin selvsikkerhet har de ingen anelse om hva de snakker om. ⁸ Vi vet at loven er nyttig for oss, dersom den bare blir brukt slik Gud hadde tenkt. ⁹ Loven ble ikke skrevet i første hånd for dem som følger Guds vilje, men for de som ikke bryr seg om loven og bryter den. Loven er til for gudløse og syndige mennesker, for dem som håner Gud og ikke vil tro på ham, for slike som dreper foreldrene sine eller andre. ¹⁰ Loven er til for dem som lever i seksuell løssluppenhet og homoseksualitet, for de som handler med mennesker, for dem som lyver eller vitner falskt, og for alle andre som gjør slikt som strider mot den sunne læren. ¹¹ Det vil si læren om det glade budskapet som vår vidunderlige Gud har gitt meg i oppdrag å spre. Han er den som er verd å bli hyllet.

Paulus takker Jesus for kjærlighet og tilgivelse

¹² Jeg takker Jesus Kristus, vår Herre, for at han har gitt meg kraft, og for at han syntes jeg var verd å bli hans utsending. ¹³ Dette til tross for at jeg tidligere hånte ham og på voldsom måte forfulgte alle som trodde på ham. Likevel hadde Herren Jesus kjærlighet til meg, etter som jeg ikke forsto hvem han var og derfor ikke kunne tro. ¹⁴ Han var god mot meg og tilga meg alt ondt jeg hadde gjort, til tross for at jeg ikke fortjente det. Jeg begynte å tro på Jesus Kristus og fikk oppleve den kjærligheten som finnes hos ham. ¹⁵ Jeg som var den verste av alle syndere, jeg forsto at Jesus Kristus hadde kommet hit til verden for å frelse syndere. Dette budskapet om frelse er sant, og alle burde tro på det. ¹⁶ Ja, Herren hadde kjærlighet til meg og tilga meg, og gjennom dette ville han vise hvilken uendelig tålmodighet han også har med den som har begått fryktelige synder. På denne måten vil andre forstå at også de kan få evig liv ved å tro på ham. ¹⁷ Æren og herligheten tilhører Gud for alltid. Han er konge i all evighet. Han er den usynlige som aldri dør, og den som alene er Gud! Ja, det er sant!^[d]

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og ² sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. ³ Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”

⁴ De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, ⁵ sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” ⁶ Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.

⁷ De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. ⁸ Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.^{[a] 9} Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:

¹¹ Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.