Book of Common Prayer

Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus

¹⁹ Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste^[a] der Gud finnes. ²⁰ Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.^[b]

²¹ Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, ²² da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann^[c]. ²³ La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. ²⁴ La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. ²⁵ La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.

²⁶ Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. ²⁷ Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. ²⁸ Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven^[d], ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. ²⁹ Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. ³⁰ Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”^{[e] 31} Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.

² Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk^[a] blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. ³ Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. ⁴ En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]^[b]

⁵ En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. ⁶ Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”

⁷ ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

⁸ Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” ⁹ Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.

Dette skjedde på hviledagen^[c]. ¹⁰ Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

¹¹ Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

¹² Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

¹³ Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. ¹⁴ Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

¹⁵ Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Jesus forklarer at han er Guds sønn

¹⁶ Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen^[d] ved å helbrede en syk mann. ¹⁷ Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

¹⁸ Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.