Book of Common Prayer

Ta på dere Guds rustning

¹⁰ Til slutt: La troen bli sterk gjennom fellesskapet med Herren Jesus og den enorme kraften som finnes hos ham. ¹¹ Ta på dere Guds komplette rustning, slik at dere kan stå imot de lumske angrepene fra djevelen. ¹² Det er ikke mennesker vi kjemper mot, men mot ondskapens åndemakter i den åndelige verden, mot herskere, makter og krefter som styrer vår desorienterte verden.

¹³ Ta derfor på dere Guds komplette rustning, slik at dere kan stå imot når dere blir angrepet av ondskapen. Hold stillingen til kampene er over.

¹⁴ Ja, hold stillingen! Spenn fast troskapen mot Jesus som et belte rundt livet og lojalitet til ham som et skjold for brystet. ¹⁵ Skoene på føttene skal være iveren for å spre budskapet om at Gud har sluttet fred med alle mennesker. ¹⁶ I hver trefning må dere holde troens skjold foran dere, for med det kan dere slokke alle de brennende pilene som kommer fra den onde. ¹⁷ Ta imot Guds frelse, for den er hjelmen som beskytter hodene. Ta imot Guds budskap, for det er selve sverdet som Guds Ånd utruster dere med. ¹⁸ Mens dere står i kampen, skal dere stadig be til Gud og appellere om hans hjelp. Be alltid i den kraft Guds Ånd gir dere. Tap ikke konsentrasjonen, men be for alle de troende uten å bli trette.

¹⁹ Be også for meg, at Gud skal gi meg de rette ordene, slik at jeg uten frykt kan fortelle det glade budskapet om Jesus, som Gud nå vil gjøre kjent for alle mennesker. ²⁰ Ja, jeg er en Guds representant her i mitt fangenskap.^[a] Be at jeg kan spre budskapet uten frykt, på den måten som jeg har fått i oppdrag å gjøre.

Et siste ønske

²¹ Min kjære bror Tykikus, han som trofast sprer budskapet om Herren Jesus sammen med meg, vil komme for å fortelle dere hvordan jeg har det og hvordan situasjonen er. ²² Jeg har sendt ham til dere, for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal oppmuntre dere.

²³ Mine kjære søsken^[b], jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil la dere leve i fred og kjærlighet med hverandre, etter som dere tror på Kristus.

²⁴ Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet må være med dere alle, dere som elsker vår Herre Jesus Kristus med den kjærligheten som aldri dør.

Jesus setter en mann fri fra onde ånder

5 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet^[a]. ² Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. ³ Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. ⁴ Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. ⁵ Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.

⁶ Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. ⁷ ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. ⁸ Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”

⁹ Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion^[b], for vi er mange.” ¹⁰ Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.

¹¹ Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. ¹² De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, ¹³ Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.

¹⁴ Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. ^15-16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. ¹⁷ Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.

¹⁸ Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. ¹⁹ Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”

²⁰ Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis^[c] om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.