Book of Common Prayer

Regler for det nye livet

¹⁷ På oppdrag fra Herren Jesus vil jeg oppfordre dere: Lev ikke lenger som de som ikke kjenner Gud. Tankene deres er forvirret. ¹⁸ Sinnet deres er fylte av et åndelig mørke. De har ingen del i det livet som Gud gir, for de vet ikke noe om Gud, og vil heller ikke vite noe. ¹⁹ Uten skam kaster de seg ut i et vilt og umoralsk liv, og kan ikke få nok av all slags skammelige handlinger.

²⁰ Dere som har lært Jesus Kristus å kjenne, har fått et annet livssyn og en annen atferd. ²¹ Dere har fått høre budskapet om ham, og har gjennom det fått greie på hva fellesskapet med Kristus betyr for dere. ²² Derfor må dere slutte å leve som dere gjorde før. Dere må kaste fra dere det gamle ego som om det skulle være skitne klær. Deres gamle ego var dømt til evig undergang og fylt av begjær som lokket dere til å synde. ²³ Dere må tenke på en nye måte. Et nytt forhold til Gud. ²⁴ Dere skal ta på dere nye, rene klær, en ny fysisk natur, som er skapt for å ligne Gud. Da vil dere gjøre det som er rett og leve fullt og helt for Gud, slik som det sanne budskapet lærer dere.

²⁵ Lyv ikke lenger, men vær ærlige mot hverandre.^[a] Vi hører jo sammen, som lemmer i den samme kroppen. ²⁶ Dersom dere blir sinte på hverandre, ta dere da i vare så dere ikke synder.^[b] Pass på å forsone dere med hverandre og bli venner før dagens slutt. ²⁷ La ikke djevelen få sjanse til å friste dere til å synde.

²⁸ Den som er tyv, må slutte å stjele. I stedet må han begynne å arbeide og gjøre rett og skjel for seg. Da kan han også dele med dem som lider nød. ²⁹ Ikke snakk på en slik måte at dere sårer og gjør andre lei seg. Forsøk heller å oppmuntre andre og styrke troen deres når det trengs, slik at de som hører får nytte av det dere sier.

³⁰ Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg ved den måten dere handler på. Husk på at Ånden er tegnet på at dere tilhører Gud og en dag vil bli satt fri for evig.

³¹ Slutt med all bitterhet, sinne og raserianfall. Dere skal ikke forulempe og såre hverandre med harde ord. Vær ikke ondskapsfulle. ³² Pass på at dere er gode og kjærlige mot hverandre. Tilgi hverandre, akkurat som Gud har tilgitt dere på grunn av det Kristus har gjort for oss.

¹⁹ og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen

²⁰ Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. ²¹ Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

²² Men de skriftlærde^[a] som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan^[b], høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

²³ Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? ²⁴ Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. ²⁵ Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. ²⁶ Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. ²⁷ Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

²⁸ En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott^[c] mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. ²⁹ Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

³⁰ Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

Jesu ekte familie

^31-32 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.

De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ³³ Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” ³⁴ Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. ³⁵ Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”