Book of Common Prayer
Innledning
1 Dette er åpenbaringen som Gud ga Jesus Kristus[a] om begivenheter som snart skal skje. Jesus viste innholdet for dem som tjener ham, ved å sende en engel til sin tjener Johannes. 2 Johannes skrev helt nøyaktig ned Guds budskap og alt det som Jesus Kristus lot ham få vite.
3 Lykkelig er den som leser opp dette budskapet fra Gud, og lykkelige er de som hører det og tar vare på det som står skrevet i budskapet. For den tiden er ikke langt borte da alt dette vil gå i oppfyllelse.
Hilsen til de sju menighetene
4 Fra Johannes, til de sju menighetene i provinsen Asia[b].
Kjære venner!
Jeg ber at dere må få leve i fred og få del i alt godt fra ham som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til. Ja, også fra de sju Åndene foran troen hans,[c] 5 og fra Jesus Kristus, han som alltid sier sannheten og lar oss få kjenne sannheten om Gud. Jesus var den første som sto opp fra de døde til et nytt liv. Han er hersker over alle jordens makthavere.
Han elsker oss og har fridd oss ut av synden ved å ofre sitt liv og blod for oss. 6 Han har gjort oss til sitt eget folk, til prester som tjener Gud, hans Far i himmelen. Hans er æren for evig, for han skal herske i all framtid! Ja, det er sant![d]
7 Hør på meg! Jesus kommer snart i himmelens skyer. Alle skal se ham, ja, også de som har spiddet ham med sitt spyd. Alle folk skal gråte over hans skyld. Ja, slik vil det virkelig bli. 8 ”Jeg er alfa og omega,[e] begynnelsen og slutten på alle ting”, sier Herren Gud, han som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til, han er den som har all makt.
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38 Gud har lovet i Skriften[a], at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.[b]” 41 Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”[c] 43 Folket hadde altså delte meninger om ham. 44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
46 Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven[d], og er en forbannet hop.”
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
52 De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.