Book of Common Prayer
20 Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg![a]”
22 Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23 En av disiplene, han som Jesus elsket,[b] satt nærmest Jesus ved bordet. 24 Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25 Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26 Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27 I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28 Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29 Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30 Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte
31 Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen[c], skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32 Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.[d] 33 Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34 Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35 Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
Troen på Guds sønn
5 Hver og en som tror at Jesus er Kristus, kongen som Gud lovet å sende, de er Guds barn. Den som elsker Far i himmelen elsker også hans barn. 2 Vi vet at vi elsker Guds barn dersom vi elsker Gud og er lydige mot det han har gitt oss befaling om. 3 Å elske Gud, er å være lydige mot befalingene hans, og befalingene er ikke vanskelige. 4 Alle som er Guds barn vinner over verden. Det er ved troen vi kan seire over denne onde verden. 5 Ja, bare den som tror at Jesus er Guds sønn, kan seire over verden.
6 Jesus Kristus beviste å være Guds sønn, da han ble døpt i vann, og ofret sitt blod på korset.[a] Det var ikke bare vannet som bevitnet hvem Jesus er, men både vannet og blodet. Også Guds Ånd vitner om hvem Jesus er, og det Guds Ånd sier er alltid sant. 7 Vi har altså tre vitner: 8 Guds Ånd, vannet og blodet. Alle tre er samstemt. 9 Vi tror på de personene som vitner i våre domstoler. Skulle vi ikke da tro på Gud, når han vitner om sin egen Sønn? 10 Alle som tror på Guds sønn holder fast ved det som Gud har bevitnet er sannhet. Den som ikke tror på det Gud vitner om sin egen Sønn, påstår at Gud lyver.
11 Dette er det Gud har bevitnet: At han har gitt oss evig liv, og at dette livet finnes i hans Sønn. 12 Den som lever i et nært fellesskap med Guds sønn eier livet, men den som ikke lever i fellesskap med Sønnen har ikke livet.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.