Book of Common Prayer

¹² For at dere helt sikkert den dagen, skal bli hilst velkommen av Gud, vil jeg fortsette å minne dere om å leve etter hans vilje. Dette sier jeg selv om dere allerede kjenner til alt dette og holder fast ved det sanne budskapet om Jesus. ¹³ Jeg ser det som min plikt å fortsette å minne dere om sannheten så lenge jeg lever. ¹⁴ Vår Herre Jesus Kristus har nemlig vist meg at mine dager her på jorden er begrenset, og at jeg snart skal dø. ¹⁵ Derfor vil jeg gjøre alt for at dere skal huske undervisningen min lenge etter at jeg er borte.

Budskapet om Jesus er sant

¹⁶ Det var ikke noen snedig uttenkte sagn vi fortalte dere, da vi sa at vår Herre Jesus Kristus var kommet til oss i makt og ære. Nei, med egne øyne fikk vi se ham med egne øyne i hans kongelige glans. ^17-18 Vi var med ham opp på det hellige fjellet. Der fikk vi se ham stråle av den herlighet Gud, hans Far i himmelen, ga ham. Vi hørte selv at Gud talte fra himmelen og æret ham idet han sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”^[a]

¹⁹ Denne begivenheten viste oss at det budskapet Gud lot profetene^[b] holde fram om Kristus, er sant. Hold dere til dette budskapet. Det er som skinnende lys i denne verdens åndelige mørke. Det skal lyse for oss helt til Jesus Kristus, den strålende morgenstjerne^[c], kommer igjen for alltid å lyse opp vårt indre.

²⁰ Framfor alt må dere tenke på at ingen kan tyde budskap fra Gud som finnes i Skriften^[d], uten hjelp av hans Ånd. ²¹ Ingen av disse budskap har blitt til på menneskelig vis. Det er Guds Ånd, som har drevet personene til å skrive ned Guds egne budskap.

Peter fornekter at han kjenner Jesus

⁵⁴ Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.

⁵⁵ Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.

⁵⁶ En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!”

⁵⁷ Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”

⁵⁸ Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!”

”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.

⁵⁹ Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”

⁶⁰ Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.

⁶¹ I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” ⁶² Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.

^63-64 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” ⁶⁵ De forulempet ham på det verste.

Det jødiske rådet vil ha Jesus dømt til døden

⁶⁶ Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet^[a] seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[b]. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, ⁶⁷ og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!”

Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. ⁶⁸ Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. ⁶⁹ Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen^[c], til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.^[d]”