Book of Common Prayer

Paulus lengter etter å treffe menigheten

3 Da vi ikke kunne holde ut lenger, besluttet vi å bli igjen i Aten. ² Vi ville heller sende vår bror Timoteus, Guds medarbeider, som sprer det glade budskapet om Jesus. Han skulle styrke og oppmuntre dere i troen. ³ Mist ikke motet i alle vanskelighetene som møter dere. Dere vet alt nå at lidelser inngår i Guds plan for oss. ⁴ Mens vi enda var igjen hos dere, fortalte vi at alle kan bli nødt til å lide. Som dere vet, gikk det også slik.

⁵ Jeg orket ikke lenger å holde ut med uvissheten, og sendte derfor Timoteus for å finne ut om troen deres hadde tålt påkjenningene. Jeg var redd at fristeren hadde fått dere til å falle og vårt arbeid hadde vært uten resultat.

Timoteus sin gledelige rapport

⁶ Nå har Timoteus nettopp kommet tilbake med de gode nyhetene om at troen og kjærligheten fortsatt er like sterk hos dere. Han fortalte at dere husker besøket vårt med glede. Det gleder oss å høre at dere lengter like mye etter oss som vi lengter etter dere. ⁷ Kjære søsken, dere har gjennom den troen dere viser, trøstet oss i våre vanskeligheter og lidelser. ⁸ Nå kjenner vi at livet igjen er herlig! Vi vet at dere holder fast ved troen på Herren Jesus.

⁹ Vi kan ikke takke Gud nok for den glede dere har gitt oss! ¹⁰ Dag og natt ber vi med iver til Gud om at vi må få treffe dere igjen. Da kan vi hjelpe dere med det som fortsatt mangler i troen. ¹¹ Vi ber at vår Gud og Far i himmelen, og vår Herre Jesus, vil la det bli mulig for oss å reise til dere. ¹² Vi ber også at Herren Jesus vil la deres kjærlighet til hverandre og til alle mennesker bli sterk og overstrømmende, slik som vår kjærlighet er til dere. ¹³ Ja, vi ber at Herren Jesus vil styrke dere og sette dere fri fra synd og at dere er verdige å stå for vår Gud og Far i himmelen, den dagen vår Herre Jesus kommer med alle som tilhører ham^[a].

Skal de døde stå opp igjen?

²⁷ Noen saddukeere^[a] oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:

²⁸ ”Mester, i Moseloven^[b] står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham^[c] etterkommere. ²⁹ Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs. ³⁰ Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn. ³¹ På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn. ³² Til slutt døde også kvinnen. ³³ Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”

^34-35 Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. ³⁶ De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.

³⁷ At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.^{[d] 38} Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.^[e]”

³⁹ ”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde^[f] som sto der. ⁴⁰ Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.