Book of Common Prayer

Paulus takker for menigheten og ber om åndelig visdom

¹⁵ Helt siden jeg fikk høre om troen deres på Herren Jesus og om den kjærlighet dere viser alle de troende, ¹⁶ har jeg stadig takket Gud når jeg ber for dere. ¹⁷ Jeg ber at Gud, vår Herre Jesu Kristi mektige og vidunderlige Far i himmelen, skal la sin Ånd gi dere visdom og forstand, slik at dere dag for dag lærer Gud bedre å kjenne. ¹⁸ Jeg ber også at dere skal innse hvilken fantastisk framtid Gud har tilbydd oss. Han har nemlig bestemt at vi som tilhører ham, skal få arve alle de store og herlige rikdommene som finnes hos ham. ¹⁹ Jeg ber om at dere må forstå hvor utrolig sterk den kraften er som han lar virke i oss. Det er den samme mektige kraften ²⁰ som han lot virke i Kristus, da han vakte ham opp fra de døde og satte ham på sin høyre side i himmelen for at han skulle regjere med ham.^{[a] 21} Kristus regjerer nå over alle myndigheter, makter, krefter og kraftfulle engler.^[b] Ja, han står over alle ting som finnes både i denne verden og i den kommende. ²² Gud har gitt Kristus makt over alle ting.^[c] Han som har fått makten over hele universet, har også blitt leder og hode for menigheten. ²³ Menigheten er kroppen hans, og gjennom den er Kristus fullt og helt til stede hos menneskene, han som fyller alt i alle i himmelen og på jorden.^[d]

Fortellingen om kongen og de ti forvalterne

¹¹ De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.^[a] Han fortalte et nytt bilde for dem:

¹² ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.^{[b] 13} Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger^[c] som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ ¹⁴ Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.

¹⁵ Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.

¹⁶ Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.

¹⁷ ’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’

¹⁸ Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.

¹⁹ Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’

²⁰ Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. ²¹ Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ ²² Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, ²³ hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’

²⁴ Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’

²⁵ ’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’

²⁶ ’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. ²⁷ Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”