Book of Common Prayer

Høsttid over jorden

¹⁴ Jeg fikk se en hvit sky. På den satt noe som lignet en menneskesønn^[a]. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden.

¹⁵ En engel kom nå ut fra templet og ropte med kraftig stemme til ham som satt på skyen: ”Det er tid til å høste! La din sigd svinge over jorden, for avlingen er moden.” ¹⁶ Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og avlingen på jorden ble samlet inn. ¹⁷ Enda en engel kom ut fra templet i himmelen. Han hadde også en skarp sigd.

¹⁸ Så kom en engel ut fra alteret i templet. Han hadde makt over ilden og ropte med kraftig stemme til engelen som hadde den skarpe sigden: ”Ta sigden og skjær av drueklasen fra jordens vinstokk, for druene er modne.” ¹⁹ Da svingte engelen sigden over jorden og skar av drueklasen og kastet druene i Guds vredes store vinpresse. ²⁰ Druene ble trampet til mos i vinpressen utenfor byen.^[b] Fra pressen fløt en strøm av blod som var så dyp at den ville nådd opp til bislet på en hest, og strømmen var 1 600 stadier^[c] lang.

Den nye sangen i himmelen

15 Nå fikk jeg se et annet symbolsk og fantastisk drama i himmelen.

Jeg så sju engler. De var valgt ut for å spre de sju siste katastrofene på jorden. Disse katastrofene er de siste, for når de er over, kommer Guds sinne til å være slutt.

² Jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På det sto alle dem som hadde lykkes med å komme fri fra udyret^[d], bildet av udyret og tallet som representerer navnet på udyret. Alle holdt de Guds harper i hendene sine. ³ De sang Guds tjener Moses sine sanger og Lammets sang:^[e]

^5-6 Videre så jeg i synet mitt hvordan templet i himmelen, vitnesbyrdets telt^[g], ble åpnet. Fra Det aller helligste kom de sju englene som var valgt ut til å spre de sju katastrofene. De var kledd i skinnende hvitt tøy av lin og hadde gullbelter over brystet. ⁷ En av de fire skikkelsene rakte hver av de sju englene skålen sin av gull. Hver skål var fylt av Guds sinne, sinne fra ham som lever i all evighet. ⁸ Det aller helligste ble fylt av røk fra hans herlighet og makt, og ingen kunne gå inn der før de sju katastrofene fra de sju englene var over.

Vend om til Gud

13 Samtidig kom noen og fortalte til Jesus at landshøvdingen Pilatus hadde drept flere jøder fra Galilea mens de ofret i templet i Jerusalem.

² Jesus spurte: ”Tror dere at disse var større syndere enn andre folk i Galilea? Var det derfor de måtte lide? ³ Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet^[a].

⁴ Og hvordan var det med de 18 ofrene som døde da tårnet i Siloa raste ned over dem? Var de større syndere enn alle andre i Jerusalem? ⁵ Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet.”

⁶ Så fortalte Jesus et bilde for å illustrere det han hadde sagt: ”En mann plantet et fikentre i hagen sin. Med jevne mellomrom kom han for å se om det var noe frukt på treet, men han ble alltid like skuffet. ⁷ Til sist ba han gartneren sin om å hugge det ned. ’Jeg har ventet i tre år, og det har ennå ikke blitt en eneste fiken på det!’ sa han. ’Det er bedre at jeg planter andre trær i stedet.’ ⁸ Men gartneren ba: ’Herre, gi det en sjanse til. La det stå dette året også, så skal jeg stelle det og gi det skikkelig med gjødsel. ⁹ Kanske blir det fiken på det neste år. Om ikke, så hugger jeg det ned.’ ”