Book of Common Prayer

Det sjuende seglet blir brutt. De sju trompetene

8 Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen. Stillheten varte i omkring en halv time. ² Så fikk jeg øye på de sju englene som står for Gud. De fikk hver sin trompet.

^3-4 En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en gullskål for røkelse. Han ble gitt rikelig med røkelse. Den skulle han ofre på alteret av gull foran tronen, sammen med de bønnene og den tilbedelsen som er blitt sendt opp fra dem som tilhører Gud. Lukten av røkelsen, den som ble ofret sammen med bønnene og tilbedelsen, steg opp til Gud fra skålen i hånden til engelen.^[a]

⁵ Engelen fylte så skålen med ild fra alteret og kastet ned den på jorden. Straks begynte det å lyne, drønne av torden, og jorden bevet i jordskjelv.

Seks engler blåser i trompetene

⁶ De sju englene gjorde seg beredt til å blåse i sine sju trompeter.

⁷ Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod som falt ned over jorden. Ilden brente opp en tredjedel av jorden. Alle trær og grønn vegetasjon ble brent opp på den tredjedelen.

^8-9 Så blåste den andre engelen i sin trompet. Da ble det kastet noe som så ut som et stort brennende fjell ned i havet. Fjellet forandret en tredjedel av havet til blod. Det drepte alt levende og utslettet alle skip på den tredjedelen av havet.

¹⁰ Den tredje engelen blåste nå i sin trompet. Da kom en stor flammende stjerne fra himmelen og falt ned på en tredjedel av elvene og vannkildene. ¹¹ Stjernen ble kalt ”Bitterhet”, for den forurenset en tredjedel av alt vannet på jorden. Mange mennesker døde på grunn av at de hadde drukket forurenset vann.

¹² Etter dette blåste den fjerde engelen i sin trompet. Da ble solen, månen og stjernene skadet. De lyste ikke i en tredjedel av tiden. Da var det ikke noe sollys på en tredjedel av dagen. I en tredjedel av natten lyste verken månen eller stjernene. ¹³ Nå så jeg en ensom ørn fly tvers over himmelen, og jeg hørte den rope med kraftig stemme: ”Ulykken, ulykken, ulykken vil ramme alle som bor på jorden, når de tre siste englene vil blåse i trompetene.”

De 72 disiplene kommer tilbake

¹⁷ Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: ”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”

¹⁸ ”Ja”, sa han til dem, ”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn! ¹⁹ Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem,^[a] og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere. ²⁰ Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.^[b]”

²¹ I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”

²² Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”

²³ Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: ”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette. ²⁴ Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap^[c], og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”