Book of Common Prayer

⁹ Men nå virker det i stedet som om Gud har gitt oss som er utsendingene for Jesus^[a], den laveste statusen av alle. Vi er som fanger under dødsdom som blir vist fram for å bli henrettet med hele verden på tilskuerplass, ja, både for mennesker og engler.

¹⁰ Vi er disipler og lever fullt og helt for Kristus. I folks øyne er vi dumme. Dere derimot er akkurat passe hengivne og forstandige. Vi mangler makt her i verden, men dere er mektige. Alle tenker godt om dere, men oss ler de av. ¹¹ Vi går til og med sultne og tørste, mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bostedsadresse. ¹² Vi arbeider hardt med våre egne hender for å forsørge oss. Når noen håner oss, ber vi om at Gud må gi dem som håner oss alt godt. Når vi blir forfulgt, finner vi oss i det uten å klage. ¹³ Når de snakker stygt om oss, svarer vi vennlig. Vi blir behandlet som skrot på verdens skraphaug, søppel som menneskene har kastet fra seg.^[b]

¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å få dere til å gå skamfull omkring. Nei, jeg vil bare at dere skal kjenne til virkeligheten slik den er, etter som dere er mine kjære barn. ¹⁵ For selv om dere hadde et stort antall som underviste dere om Kristus, er det bare jeg som er deres åndelige far. Det var jeg som fikk anledningen til å fortelle det glade budskapet om Jesus Kristus til dere, slik at dere begynte å tro. ¹⁶ Etter som jeg er deres far, ber jeg dere nå ha meg som ideal.

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

²¹ Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.^[a]

²² En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,^[b] ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”

²³ Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”

²⁴ Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”^[c]

²⁵ Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”

²⁶ Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”

²⁷ ”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”

²⁸ ”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.