Book of Common Prayer

Paulus i Korint

18 Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint. ² Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma. ³ Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,^[a] akkurat som han selv hadde erfaring fra.

⁴ Hver uke på hviledagen^[b] gikk Paulus til synagogen^[c] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder. ⁵ Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen. ⁶ Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene^[d] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”

⁷ Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen. ⁸ Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.

⁹ En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet. ¹⁰ Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.” ¹¹ Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.

Innledning

1 ^1-2 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. ³ Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. ⁴ Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

3 Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene. ² Annas og Kaifas var øversteprester.

På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken. ³ Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe. ⁴ Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:

⁷ Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa: ”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom? ⁸ Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder! ⁹ Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”

¹⁰ Da spurte folket: ”Hva vil du at vi skal gjøre?”

¹¹ Han svarte: ”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”

¹² Til og med tollere^[b] kom for å bli døpt, og de spurte: ”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”

¹³ ”Gjennom det å være ærlige”, svarte han. ”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”

¹⁴ ”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater.

Johannes svarte: ”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”