Book of Common Prayer
24 Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der.
2 For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.
3 Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig.
5 Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
6 Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela.
7 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
8 Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid.
9 Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn!
10 Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela.
29 En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt!
2 Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse!
3 Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
4 Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet.
5 Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer,
6 og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.
7 Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer.
8 Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve.
9 Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære!
10 Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig.
11 Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred.
8 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; en salme av David.
2 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!
3 Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.
4 Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,
5 hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!
6 Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.
7 Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,
8 får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,
9 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.
10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!
84 Til sangmesteren, efter Gittit[a]; av Korahs barn; en salme.
2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.
6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier[b].
7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse[c].
8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.
9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!
11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.
13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.
38 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger[a] - kan du styre deres gang?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
18 Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet,
2 og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl;
3 for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
4 Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager!
5 For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.
6 Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket!
7 Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se,
8 derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne.
21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.
23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,
24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!
25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.