Book of Common Prayer

Brevet fra menigheten i Jerusalem

²² Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.

²³ Slik lød brevet de fikk med seg:

”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem,

til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia.

Vi hilser dere hjertelig!

²⁴ Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss. ²⁵ Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus. ²⁶ Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld. ²⁷ Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.

^28-29 Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett.

Vi ønsker dere alt godt!”

³⁰ De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet. ³¹ Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden. ³² Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen. ³³ Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.^{[a] 35} Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.

Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus

⁴⁵ Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham. ⁴⁶ Men noen gikk også til fariseerne^[a] og rapporterte det Jesus hadde gjort.

⁴⁷ Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet^[b] for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler. ⁴⁸ Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”

⁴⁹ En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme! ⁵⁰ Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”

⁵¹ Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket, ⁵² Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden. ⁵³ Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.

⁵⁴ Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.