Book of Common Prayer

Paulus sprer budskapet om Jesus til andre enn jødene

⁴⁴ På hviledagen^[a] en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus. ⁴⁵ Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.

⁴⁶ Paulus og Barnabas svarte uten å nøle: ”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. ⁴⁷ Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften^[b]:

⁴⁸ Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. ⁴⁹ De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.

⁵⁰ Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området. ⁵¹ Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine^[d] og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium. ⁵² Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.

¹⁹ Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre. ²⁰ Mange sa: ”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?” ²¹ Andre sa: ”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”

De religiøse lederne nekter å tro på Jesus

²² På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet^[a] i Jerusalem. Det var vinter. ²³ Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang. ²⁴ De religiøse lederne omringet ham og spurte: ”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”

²⁵ Jesus svarte: ”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er. ²⁶ Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min. ²⁷ Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg. ²⁸ Jeg gir hver enkelt evig liv, og de skal aldri noen gang gå fortapt. Ingen skal ta dem fra meg. ²⁹ Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg. ³⁰ Jeg og min Far i himmelen er ett.”