Book of Common Prayer

En engel setter Peter fri fra fengslet

12 Omtrent på samme tiden begynte kong Herodes å arrestere og å mishandle flere av medlemmene i menigheten. ² Han lot Jakob, som var bror til Johannes, bli halshugget med sverd. ³ Da han så at de religiøse lederne var tilfreds med dette, arresterte han også Peter. Dette skjedde samtidig som påskehøytiden^[a] ble feiret. ⁴ Etter arrestasjonen satte han Peter i fengsel og lot fire vaktskift med fire mann i hvert skift bevokte ham. Herodes hadde tenkt at når påsken var over, skulle han føre Peter fram for folket og la de dømme ham. ⁵ Mens Peter var kastet i fengslet, ba menigheten intenst om at Gud skulle bevare ham.

⁶ Natten før han skulle bli stilt for retten, lå Peter og sov, lenket fast mellom to soldater, og utenfor celledøren var det andre soldater som voktet fengslet. ⁷ Da ble cellen plutselig fylt av lys, og en engel fra Herren sto der. Engelen støtte Peter i siden, vekket ham og sa: ”Reis deg opp, kvikt!” I samme øyeblikk falt lenkene fra hendene til Peter. ⁸ Engelen fortsatte: ”Ta på deg beltet og sandalene”. Mens Peter gjorde det, sa engelen: ”Bra, svøp nå kappen om deg og følg meg.”

⁹ Peter fulgte med engelen ut av cellen, men han trodde hele tiden at det var et syn og ikke noe som skjedde i virkeligheten. ¹⁰ De passerte først en vaktpost og så en til, og var til slutt framme ved jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg for dem helt av seg selv, det var bare å gå rett ut! Da de hadde gått nedover gaten et lite stykke, var plutselig engelen borte!

¹¹ Da Peter hadde roet seg litt, sa han til seg selv: ”Dette må likevel være virkelighet! Herren sendte virkelig sin engel og reddet meg fra Herodes, og fra alt det som jødene hadde ventet skulle ramme meg.” ¹² Da han var helt seg selv igjen, gikk han hjem til Maria, som var mor til Johannes Markus. Der var hele huset fullt av troende som ba til Gud.

¹³ Peter dundret på porten, og en jente som het Rode, kom for å låse opp. ¹⁴ Da hun kjente igjen Peter sin stemme, ble hun så glad at hun glemte å åpne. I stedet sprang hun inn i huset igjen og fortalte til alle at Peter sto utenfor på gaten. ¹⁵ ”Du er fullstendig fra sans og samling”, ropte de. Men hun ga seg ikke, og de sa: ”Det er kanskje hans engel.^[b]”

¹⁶ I mens fortsatte Peter å dundre på døren. Da de endelig åpnet og så at det virkelig var ham, ble de fra seg av overraskelse. ¹⁷ Han ga tegn om at de skulle være stille og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengslet. Til slutt sa han: ”La Jakob^[c] og de andre i menigheten få vite hva som har skjedd”, og så gikk han videre til et annen sted.

³³ De sa: ”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”

³⁴ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en. ³⁵ En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. ³⁶ Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri. ³⁷ Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres. ³⁸ Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”

³⁹ ”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.

”Nei”, sa Jesus, ”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.^{[a] 40} Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort. ⁴¹ Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.”

De svarte: ”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”

⁴² Men Jesus sa: ”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit. ⁴³ Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt. ⁴⁴ Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner. ⁴⁵ Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg. ⁴⁶ Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten? ⁴⁷ Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”