Book of Common Prayer
148 Halleluja! Lov Herren fra himmelen, lov ham i det høie!
2 Lov ham, alle hans engler, lov ham, all hans hær!
3 Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner!
4 Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene!
5 De skal love Herrens navn; for han bød, og de blev skapt,
6 og han satte dem på deres sted for all tid, for evig; han gav en lov som ingen av dem overskrider.
7 Lov Herren fra jorden, I store sjødyr og alle vanndyp,
8 ild og hagl, sne og damp, stormvind, som setter hans ord i verk,
9 I fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
10 I ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler,
11 I jordens konger og alle folk, fyrster og alle jordens dommere,
12 unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge!
13 De skal love Herrens navn; for hans navn alene er ophøiet, hans herlighet er over jorden og himmelen,
14 og han har ophøiet et horn for sitt folk til en lovsang for alle sine fromme, for Israels barn, det folk som er ham nær. Halleluja!
149 Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling!
2 Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge!
3 De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar.
4 For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse.
5 De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie.
6 Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd,
7 for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene,
8 for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd,
9 for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
150 Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving!
2 Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde!
3 Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar!
4 Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite!
5 Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener!
6 Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!
114 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,
2 da blev Juda hans[a] helligdom, Israel hans rike.
3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.
4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.
5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,
6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?
7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,
8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!
115 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
11 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Himmelhøi er den[a], hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du?
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
5 Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
6 Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
7 Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
8 Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,
9 og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!
11 Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen,
12 og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
13 Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet.
14 Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.
5 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.
2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:
3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.
9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.
12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.