Book of Common Prayer

Peter rapporterer til menigheten i Jerusalem

11 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus. ² Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si: ³ ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”

⁴ Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa: ⁵ ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg. ⁶ Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land. ⁷ Jeg hørte en stemme si: ’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’

⁸ Jeg svarte: ’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’^[a]

⁹ Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa: ’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’

¹⁰ Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen. ¹¹ I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg. ¹² Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.

¹³ Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham: ’Send bud til Joppe og hent Simon Peter. ¹⁴ Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’

¹⁵ Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden. ¹⁶ Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt: ’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’ ¹⁷ Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”

¹⁸ Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa: ”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”

Jesus er lyset for menneskene

¹² Jesus talte til folket og sa: ”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”

¹³ Fariseerne^[a] sa da: ”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”

¹⁴ Jesus svarte: ”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. ¹⁵ Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen. ¹⁶ Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg. ¹⁷ I deres egen lov^[b] er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis. ¹⁸ Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”

¹⁹ ”Hvor er far din?” spurte de.

Jesus svarte: ”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”

²⁰ Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.