Book of Common Prayer

Peter og Kornelius

10 I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen. ² Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.

³ En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.

⁴ Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?”

Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. ⁵ Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter. ⁶ Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”

⁷ Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud. ⁸ Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.

⁹ Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be. ¹⁰ Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn. ¹¹ Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner. ¹² Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land. ¹³ En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”

¹⁴ ”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”^[a]

¹⁵ Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”

¹⁶ Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.

Jesus blir hånet av brødrene sine

7 Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. ² Snart var det tid for løvhyttefesten^[a]. ³ Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.

De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. ⁴ Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”

⁵ For heller ikke brødrene hans trodde på ham. ⁶ Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. ⁷ Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. ⁸ Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” ⁹ Så ble han alene tilbake i Galilea.

Jesus underviser i templet

¹⁰ Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. ¹¹ De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. ¹² Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” ¹³ Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.