Book of Common Prayer

¹⁹ Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.

Saulus i Damaskus og Jerusalem

Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus. ²⁰ Straks begynte han å gå rundt i synagogene^[a] og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.

²¹ Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”

²² Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.

²³ Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus. ²⁴ Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham. ²⁵ En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.

²⁶ Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel. ²⁷ Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus. ²⁸ Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt. ²⁹ Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham. ³⁰ Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.

Peter i Lod og Joppe

³¹ Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.

⁵² Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa: ”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”

⁵³ Jesus sa på nytt: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin^[a], kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv. ⁵⁴ Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. ⁵⁵ For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke. ⁵⁶ Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham. ⁵⁷ Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft. ⁵⁸ Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” ⁵⁹ Dette sa Jesus da han underviste i synagogen^[b] i Kapernaum.