Book of Common Prayer

³⁰ Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk. ³¹ Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham: ³² ’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp. ³³ Herren sa til ham: ’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord. ³⁴ Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’^[a]

³⁵ Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann. ³⁶ Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.

³⁷ Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa: ’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’^{[b] 38} Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv,^[c] og overgi det til oss.

³⁹ Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt. ⁴⁰ De sa til Aron, som var bror til Moses: ’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’^{[d] 41} Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap. ⁴² Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok^[e] sier Gud:

Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda

5 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. ² Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk^[a] blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. ³ Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. ⁴ En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]^[b]

⁵ En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. ⁶ Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”

⁷ ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

⁸ Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” ⁹ Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.

Dette skjedde på hviledagen^[c]. ¹⁰ Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

¹¹ Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

¹² Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

¹³ Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. ¹⁴ Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

¹⁵ Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Jesus forklarer at han er Guds sønn

¹⁶ Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen^[d] ved å helbrede en syk mann. ¹⁷ Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

¹⁸ Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.