Book of Common Prayer
27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa: 28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!” 29 Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker. 30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham. 31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.[a] Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse. 32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”
33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34 Da grep en av fariseerne[b] i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd[c] som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter[d], tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”
40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå. 41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus. 42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.
Døperen Johannes forteller hvem Jesus er
22 Jesus reiste fra Jerusalem sammen med disiplene, men de stanset en tid i Judea og døpte der.
23 Samtidig døpte også Johannes. Han holdt til ved Ainon, nær Salim. Der var det rikelig med vann. Mange mennesker kom til ham for å bli døpt. 24 Dette var før Johannes hadde blitt satt i fengsel. 25 En dag kom det en jødisk mann til disiplene av Johannes og begynte å diskutere om forskjellige seremonier for renselse[a]. 26 Johannes sine disipler gikk da til han og sa: ”Mester, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av elven Jordan, han som du fortalte om til folket, han døper også. Og nå går alle til ham i stedet for å komme til oss.”
27 Johannes svarte: ”Dersom alle går til ham, er det fordi at Gud lar det skje. 28 Dere vet selv at jeg klart og tydelig har sagt til dere at jeg ikke er Messias, den lovede kongen. Jeg er sendt ut for å forberede veien for ham. Det er hele min oppgave. 29 Folket blir dratt mot ham på samme måten som bruden blir dratt mot sin brudgom. Brudgommens venn blir glad av å stå og høre stemmen til brudgommen. Jeg er brudgommens venn, og nå er gleden min fullkommen. 30 Det er som det skal være at folket hører mer og mer på ham, og mindre og mindre på meg.
31 Han har kommet ned fra himmelen og er derfor større enn alle andre. Jeg er født her på jorden, og min forstand er begrenset til det jordiske. 32 Han har kommet ned fra himmelen og forteller om det han har sett og hørt, og likevel tror ingen på det han sier. 33 Den som tror på det han sier, han erkjenner at Gud taler sannhet. 34 Denne mannen, som er sendt av Gud, bringer Guds budskap. Gud har fylt ham med sin Ånd. 35 Far i himmelen elsker Sønnen og har gitt ham makt over alle ting. 36 Den som tror på Guds, sønn har evig liv. Den som nekter å være lydig mot Sønnen, han mister det evige livet, og blir fortsatt under Guds dom.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.