Book of Common Prayer

Personlig hilsen

16 ^1-2 Vår søster Føbe, som er medarbeider i menigheten i byen Kenkreæ, kommer snart og hilser på dere. Ta vel imot henne, etter som hun lever i fellesskap med Herren Jesus. Dere må behandle henne på en måte som troende bør gjøre. Hjelp henne med alt hun trenger, for hun har vært til støtte for mange, også for meg.

³ Hils til Priska og Akvilas, som sammen med meg sprer budskapet om Jesus Kristus. ⁴ De har til og med risikert livet for min skyld. Det er ikke bare jeg som er takknemlig for disse to. Det gjelder også alle menighetene som ikke består av jøder. ⁵ Hils også menigheten som møtes i hjemmet deres.

Hils min gode venn Epainetos, som var den første til å tro på Kristus i provinsen Asia^[a]. ⁶ Hils også Maria, som har arbeidet så hardt for å hjelpe dere. ⁷ Hils Andronikos og Junias, som begge er jøder og har sittet i fengsel sammen med meg. De er disipler^[b] til Kristus, og er satt stor pris på av alle, og de begynte å tro på Kristus før meg. ⁸ Hils min kjære venn Ampliatus, som deler mitt fellesskap med Herren Jesus. ⁹ Hils Urbanus, som sammen med meg tjener Kristus, og min kjære venn Stakys.

¹⁰ Hils Apelles, som har fått gå gjennom så mye for Kristus. Hils også dem som bor og arbeider i Aristobolus sitt hjem. ¹¹ Hils Herodion, som er jøde, slik som jeg. Hils alle dem som bor og arbeider i hjemmet til Narkissos og lever i fellesskap med Herren Jesus. ¹² Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider i tjenesten for Herren, og den kjære Persis, som har stått så hardt på for å tjene Herren. ¹³ Hils Rufus, som takket ja til å bli Herrens utvalgte, og mor hans, som er som en mor også for meg. ¹⁴ Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og de troende søsken som er sammen med dem. ¹⁵ Hils Filologos, Julia, Nerevs og søsteren hans, Olympas og alle de andre troende som er sammen med dem. ¹⁶ Gi hverandre et velkomstkyss som troende.^[c] Alle menighetene her hilser til dere.

²⁴ Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”

²⁵ Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”^[a]

²⁶ Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.

De romerske soldatene håner Jesus

²⁷ De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. ²⁸ De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød^[b] soldatkappe. ²⁹ Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. ³⁰ De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.

³¹ Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.