Book of Common Prayer

Gud viser nåde mot alle

²⁵ Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus. ²⁶ Senere skal hele Israels folk bli frelst.

Det står i Skriften^[a]:

²⁸ Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud. ²⁹ Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake. ³⁰ Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere. ³¹ Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde. ³² Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle.

³³ Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan?

³⁴ Som det står i Skriften:

Den endelige dommen

³¹ Jesus fortsatte: ”Når jeg, Menneskesønnen^[a], kommer i kongelig makt sammen med alle mine engler, da skal jeg sette meg på tronen for å regjere. ³² Alle folk skal samle seg om meg, og jeg skal dele dem i to grupper, slik en gjeter gjør når han skiller sauene fra geitene. ³³ Sauene skal jeg plassere på min høyre side og geitene på min venstre.

³⁴ Da skal jeg, kongen, si til dem som står på min høyre side: ’Kom alle dere som min Far i himmelen har frelst for evigheten. Gå inn i den nye verden^[b] som helt fra jordens skapelse av har blitt gjort i stand til dere. ³⁵ Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg. ³⁶ Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’

³⁷ Da kommer de som har fulgt Guds vilje til å stille spørsmålet: ’Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke? ³⁸ Når så vi deg som fremmed og var deg til hjelp, eller naken og ga deg klær? ³⁹ Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’

⁴⁰ Kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer^[c], da gjorde dere det mot meg!’

⁴¹ Etter dette skal kongen vende seg mot dem som står på hans venstre side og si: ’Gå bort fra meg alle dere som er dømt til å bli straffet. Gå bort til den evige ilden som har blitt gjort i stand til djevelen og englene hans. ⁴² Jeg var sulten, men dere ga meg ingen mat. Jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke. ⁴³ Jeg var fremmed, men dere nektet å gi meg husrom. Jeg var naken, men dere ga meg ingen klær. Jeg var syk og i fengsel, men dere besøkte meg ikke.’

⁴⁴ Da kommer også de til å stille spørsmålet: ’Herre, har vi noen ganger sett deg sulten eller tørst, eller at du var en fremmed, eller at du var naken eller syk eller i fengsel uten at vi var deg til hjelp?’

⁴⁵ Og kongen skal svare dem: ’Jeg forsikrer dere at når dere nektet å hjelpe noen av mine minste, da nektet dere også å hjelpe meg.’ ⁴⁶ Disse skal gå bort til evig straff, men de som fulgte Guds vilje, skal leve evig.”