Book of Common Prayer

Løftet til Abraham gjelder alle som tror

¹³ Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven^[a] at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. ¹⁴ De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. ¹⁵ Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. ¹⁶ Derfor er troen det viktigste!

Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. ¹⁷ Gud sier i Skriften^[b]: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”^[c] I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

¹⁸ Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”^{[d] 19} Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

²⁰ Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. ²¹ Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det. ²² Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

²³ Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. ²⁴ Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. ²⁵ Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.

Fortellingen om arbeiderne i vingården

20 Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:^[a] En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. ² Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn^[b], og arbeiderne gikk til vingården.

³ Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. ⁴ Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. ⁵ Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.

⁶ Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’

⁷ ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.

’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.

⁸ Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. ⁹ De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. ¹⁰ Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.

^11-12 Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’

¹³ ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? ¹⁴ Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. ¹⁵ Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ ¹⁶ Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”