Book of Common Prayer
82 En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder[a] holder han dom:
2 Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.
3 Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!
4 Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!
5 De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.
6 Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.
7 Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.
8 Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!
98 En salme. Syng Herren en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høire hånd og hans hellige arm har hjulpet ham.
2 Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine.
3 Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse.
4 Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang!
5 Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst,
6 til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn!
7 Havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der!
8 Strømmene klappe i hender, fjellene juble alle sammen
9 for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet.
3 Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.
2 Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut.
3 Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet,
4 og Judas og Jerusalems offergaver skal behage Herren, som i gamle dager, som i fordums år.
5 Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vidne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøier retten for den fremmede og ikke frykter mig, sier Herren, hærskarenes Gud;
22 Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte.
23 Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe;
24 for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.
25 Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen,
26 og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham!
27 Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen.
28 I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham.
29 Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
80 Til sangmesteren; efter "Liljer"[a]; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
2 Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:
3 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:
5 blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
6 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
7 Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
8 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.
9 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
10 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
11 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.
12 Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.
13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,
14 og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.
15 Den som har ører, han høre!
16 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:
17 Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
18 For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.
19 Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.