Book of Common Prayer

Kraften i det glade budskapet

¹⁶ Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk. ¹⁷ Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften^[a]: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”^[b]

Gud hater synden

¹⁸ Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham. ¹⁹ De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er. ²⁰ Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!

²¹ Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke. ²² De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap. ²³ I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.

²⁴ Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre. ²⁵ I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!^[c]

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

²² Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen^[a], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, ²³ og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje^[b] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

²⁴ Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

²⁵ Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon^[c]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”^[d]

²⁶ ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.^{[e] 27} ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”^[f]