Book of Common Prayer

²³ Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. ²⁴ Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. ²⁵ Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

²⁶ Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. ²⁷ Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. ²⁸ Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. ²⁹ Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Guds barn ved troen

4 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt. ² Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.

³ Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter. ⁴ Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven^[a]. ⁵ Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn. ⁶ Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud: ”Far^[b], min Far i himmelen”. ⁷ Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.

Vend ikke tilbake til slaveriet

⁸ Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder. ⁹ Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter? ¹⁰ Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år. ¹¹ Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet?

Guds bud og menneskene sine regler

15 Senere kom noen fariseere^[a] og noen av de skriftlærde^[b] fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.

² ”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de. ”De vasker ikke hendene før de spiser.” ³ Han svarte: ”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler? ⁴ Gud sier for eksempel: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’^{[c] 5-6} Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler. ⁷ Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:

¹⁰ Så kalte Jesus til seg folket og sa: ”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå: ¹¹ Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen!^[e] Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”

¹² Da gikk disiplene bort til ham og sa: ”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”

¹³ Jesus svarte: ”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten, ¹⁴ Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”

¹⁵ Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.

¹⁶ ”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus. ¹⁷ ”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen? ¹⁸ Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud. ¹⁹ Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder. ²⁰ Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”