Book of Common Prayer
85 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
2 Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.
3 Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.
4 Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.
5 Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!
6 Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
7 Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?
8 Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!
9 Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.
10 Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.
11 Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.
12 Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.
13 Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.
14 Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.
86 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
2 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
3 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
4 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
5 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
7 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
8 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
10 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
11 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
12 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
13 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.
14 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.
91 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
3 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.
4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,
6 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.
7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.
8 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.
9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
11 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.
12 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
13 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.
14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.
15 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.
16 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.
92 En salme, en sang til sabbatsdagen.
2 Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
4 til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
5 For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
6 Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
7 En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
8 Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
9 Men du er høi til evig tid, Herre!
10 For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
11 Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
12 Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
13 Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
14 De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
15 Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
16 for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
2 Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.
2 Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.
3 Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.
4 Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.
5 De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.
6 Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.
7 Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;
8 han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.
9 Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.
10 Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn.
2 Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder,
2 som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn,
3 blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.
4 Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med,
5 gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst -
6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,
7 forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.
8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.
22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
24 Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
25 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
27 og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!