Book of Common Prayer
93 Herren er blitt konge, han har klædd sig i høihet; Herren har klædd sig, har omgjordet sig med styrke, og jorderike står fast, det rokkes ikke.
2 Fast er din trone fra fordums tid; fra evighet er du.
3 Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen.
4 Mere enn røsten av de store, de herlige vann, havets brenninger, er Herren herlig i det høie.
5 Dine vidnesbyrd er såre trofaste; for ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
96 Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden!
2 Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse!
3 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!
4 For stor er Herren og høilovet, forferdelig er han over alle guder.
5 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.
6 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prydelse er i hans helligdom.
7 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!
8 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom til hans forgårder!
9 Tilbed Herren i hellig prydelse, bev for hans åsyn, all jorden!
10 Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet.
11 Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det!
12 Marken fryde sig og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen
13 for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.
34 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
25 Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:
2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
3 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.
4 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.
5 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.
6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;
7 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.
8 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.
9 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.
10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.
11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.
12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.
13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.
14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.
15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.
16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger[a] han selger til dig.
17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
13 Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14 Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15 Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16 Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17 og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18 Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19 og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20 Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21 Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.